Hurdegaryp- Norsk

Hurdegaryp har ikke alltid ligget hvor den nå ligger. Navnet Hurdegaryp betyr sannsynligvis i følge det frisiske leksikon det harde området (gea) på smalt landområde, på fransk; rive og på latinsk; ripa. dette landområdet befant deg på 'sommerveien' sør for den nående landsbyen. Sommerveien var en del av veiforbindelsen mellom Leeuwarden og Groningen. Hvor i dag skøtebanen 'It Koopmans-boskje' ligger, stod også en kirke fra det trettende århundre som var en del av et kloster. Gatenavnet 'Preesterlânswei' er det eneste som er igjen som minne om kirkas landeiendommer fra den tiden
I løpet av de syttende og attende århundre flyttet landsbyens kjerne seg nordover og i 1711 ble dagens kirke i Rijsstraatweg påbegynt. Et antall gravsteiner fra den gamle kirken ble murt inn i innemuren til den nye kirken. Hurdegaryps befolkning livnærte seg primært på jordbruk. Landsbyens vekst skyldes først og fremst torvmyrområdene rundt omkring landsbyen. Navnet Burgerveenstervaart" ('borgertorvmyrhandel') minner ennå på den tiden. I en bok av M. de Haan-Hettema utgitt av W.Eekhof i Leeuwaarden i 1841, blir Hurdegaryp beskrevet som: en ganske lang rekke av hus med en kirke i midten. Gående over Slagtepad" (slaktestien) konstanterer forfatteren: denne smale stien langs kanalkanten avskjært av kanalen med grassfelt gjennomskjært av små tjern og myr bydde intet å se på. I 1830 ble den svarte veien (Zwarteweg) som ble annlagt mellom 1528 og 1531 forlenget som riksvei til Groningen. Denne Grinzer Strijtwei (Groningske gatevei) eller Grutte Strijtwei (store gatevei) som den også blir kalt, har gjort Hurdegaryp til hva det er i dag, både på godt og vondt.

Vertaling Frank Mauseth